Petter Wettre Trio

Den norske tenorsaxofonist Petter Wettre spiller jazz i den store amerikanske tradition – det foregår med et overskud og en virtuositet, der fænger og fryder.

For nogle årtier siden var det ikke nogen speciel interessant størrelse. Men billedet har ændret sig radikalt. I første omgang via den store nordiske tone, som ikke mindst saxofonisten Jan Garbarek fik bragt ind i jazzen og i de senere år via den technomusik, som en lang række norske jazzmusikere har taget under kærlig behandling.

Ja, Norge er blevet utrolig rig på originale jazzkunstnere, og nogle af dem spiller faktisk fortsat i den helt store amerikanske tradition. Det er i hvert fald tilfældet for den 35-årige tenorsaxofonist Petter Wettre.Her er hverken efterklange af højfjeld eller højteknologi, her handler det bare om jazz og jazz og jazz og det foregår med et overskud og en virtuositet, der ikke kan undgå at fænge og fryde.

Petter Wettre har netop allieret sig med to af den danske jazzscenes unge løver, bassisten Anders Christensen og trommeslageren Anders Mogensen, og på deres igangværende Skandinaviens-turné rundede de torsdag Copenhagen Jazz House. Som udgangpunkt kunne kombinationen af saxofon, bas og trommer godt forekomme lidt fastlåst, men trioen satte tryk på kedlerne og holdt monotonien fra døren.

Petter Wettre mejslede sine tætte tonerækker ud i rummet, og selv om de undertiden antog form af de pureste maskingeværkaskader, tabte han aldrig det melodiske mål af sigte. Ydermere skabte han nuancer i universet med nogle fine indslag på basklarinet.Anders Christensen spillede som altid  med krop og sjæl  i den »klassiske« mørke og tunge totalt upåvirket af Niels-Henning Ørsted Pedersen basstil, og Anders Mogensen leverede som altid et righoldigt og dynamisk spil, der virkelig eliminerede enhver tendens til tomgang.

Der blev spillet egne værker i en bred hardbop-tradition, og på mange måder var der tale om en opdatering af den trio-musik, som Petter Wettres navnkundige amerikanske instrument-kollega, Sonny Rollins, dyrkede for nogle årtier siden. Og det var en fornøjelig opdatering.

http://www.petterwettre.com/

Triosettet fra november 2002 er en kontrollert og kraftfull oppvisning i solistisk kreativitet og instrumental ferdighet fra Wettre (tenor, bassklarinett), samtidig som det er en demonstrasjon av tett triosamspill.

Terje Mosnes, Dagbladet

Petter spiller med en utrolig autoritet. Han er frampå og lusker ikke usikkert i bakgrunnen.

Andreas Hveding Berg, Hamar Arbeiderblad

Fraværet av akkordinstrument gjør at Wettre, hans saksofoner og bassklarinett og hans danske venner, Anders Christensen på bass og Anders Mogensen på trommer, har masse rom og flater å leke seg på og du verden så de utnytter mulighetene de sjøl skaper.

Tor Hammarø, Puls

"Geronimo","Catch" and mostly "Kosher" push avant-jazz very close to fusion rock, thanks to complex time signatures and the kind of harnessed craziness that makes some of John Zorn and Jean Derome¹s jazz music so exciting.

François Couture, All-Music Guide