En
hybrid av elektroniske og akustiske instrumenter,
sparsommelig arrangert.
Kari Rueslåtten
Nakent,
vakkert, melankolsk, drømmende, dunkelt, lekende og
for første gang helt med sin egen stil.
Kari,
eller Kari Rueslåtten som hun egentlig heter da hun
ga ut to kritikerroste album for Sony på slutten av
90-tallet, har ristet av seg det mer forutsigbare
tråkket etter damer som Enya og Tori Amos som hun
tidligere til en viss grad fulgte. Med feminine følelser,
masse vilje etter å finne nye steder, og hovedfokus
på selve melodien og vakre melodiøse svingninger.
Ikke så smart, modernistisk og pushy som Bertine Zetlitz,
men på mange måter lykkes Kari bedre med sterke melodier
og vanvittig levende sang.
Kari ble nominert
til beste sangerinne av henholdsvis Spellemannsprisen
og Hitawards to år på rad.
Arrangementene har noe Peter Gabriel over seg. Enkle,
luftige arrangementer med masse rom for de vakre melodiene
og med masse overraskende krydder i form av små detaljer
som spretter frem som troll i eske og gjør det hele
spennende og lekent. Stemningen og sangen har dog
en klar feminin vinkel, og både vår egen Anja Garbarek
og Kate Bush sitter på tiltalebenken for å ha lekket
inspirasjon til Kari. Likevel er dette bare små hint
om
