Stallen, fre 28.jan, kr 200/150/150
Konserten med Bugge er nå utvidet med et spennende ekstra sett. Bugge har invitert Bendik Hovik Kjeldsberg fra Horten på trommer – og Jo Berger Myhre fra Sandefjord er invitert av Bendik for å spille bass i dette trio-konseptet satt sammen for anledningen. Jo spilte sist i Horten sammen med Ingrid Olava – og ga et solid inntrykk. Bendik har brukt mye av sin tid det siste året på sitt bandprosjekt ”Shimmering” med plateutgivelse og konserter. Det er duket for et spennende og improvisert sett på Stallen fredag. Det er ikke ofte yngre krefter får slippe til i samspill med en jazz-artist av internasjonalt format!
Bugge – helt alene med pianoet
Nylig lanserte Bugge Wesseltoft sin tredje soloplate ”Playing”. Det er 11år siden hans første soloplate ”Snowing on my piano” ble utgitt, en plate som sakte og stillferdig ble oppdaget av det norske musikkpublikum, som kanskje er den vakreste norske juleplaten noensinne, og definitivt en av de mest solgte. ”Playing” har så langt blitt meget varmt mottatt av et samlet pressekorps.
Foto: fotofreak.no
Bugge er en av de mest markante skikkelsene innen norsk jazz. I årene som fulgte etter juleplaten kom der flere utgivelser fra Bugges ”New Conception of Jazz” prosjekt samt strålende og kritikerroste duoprosjekter med Sidsel Endresen. På duoinnspillingene var det ofte solostykker av Bugge, så trangen etter å være helt alene har vært der hele tiden. Han startet også plateselskapet Jazzland i denne perioden. Gjennom Jazzland har Bugge klart å spre norsk jazz, gjennom nye og etablerte norske jazzartisters musikk over hele verden. I 2007 kom hans neste soloprosjekt ”IM”. Som plate og konsertkonsept ble ”IM” en av 2007’s store opplevelser. – ”En solosensasjon”, slo Dagbladet fast etter Bugge’s konsert i Oslo konserthus høsten 2007. Nå er han her igjen med sin nye soloplate med den treffende tittelen ”Playing”.
Hva er så drivkraften bak Bugges fokus på soloplater og konserter?
Selv sier han at da han for et par år siden endelig fikk råd til å kjøpe seg ett skikkelig flygel, formelig klødde det i kroppen etter å få lov til å sette seg godt til rette foran det nyinnkjøpte Steinwayet, og bruke all tid på instrumentet og dets iboende muligheter.
Resultatet av denne utforskertrangen har så langt blitt til flotte plater og spennende liveprosjekter. På soloplatene balanserer han elegant mellom helt akustisk flygel og bruken av elektroniske klanger og pulser. Sceneversjonen har en ekstra dimensjon, nemlig et visuelt bidrag.
Som Dagbladet skrev i sin konsertanmeldelse ” Konserten ble også en serie storartete scenebilder og en flott visuell opplevelse der vi satt som inne i en lydinstallasjon eller lydskulptur i partiene da musikken lød fra flere kanter av salen”. Samtidig som Bugge Wesseltoft på mange måter har en ”less is more” filosofi kan han til tider høres ut som ett fullt band for så å gå tilbake til den akustiske grunntone rundt flygelet.
Så gled dere til å høre en fantastisk pianist som behersker kombinasjonen med det enkle akustiske lydbilde samt det avanserte elektroniske, i en og samme konsert!