Ingrid Olava onsdag 27 juli på Stallen

 

http://www.youtube.com/watch?v=DPXBY-AfkNI

Ingrid Olavas andre album har fått navnet The Guest, som hun ble belønnet
med spellemannsprisen for i 2011.

Gjester er i en utsatt posisjon, overlatt til sitt vertskap, og samtidig
invitert innenfor forsvarsmuren. De har ikke kontroll, men det har ikke
vertskapet heller.

Kontroll er et tema som dukker opp flere steder på albumet. I ”The
Passenger” er fortellerstemmen prisgitt sin egen forelskelse, lik en
flypassasjerer som må stole blindt på kapteinen. I The Queen har dronningen
orden på alt, men ikke på elskeren sin.

Olava fikk de første ideene til tittelsporet mens hun var på tur i Toronto.
Hun gikk inn i en musikkforretning og latet som om hun skulle kjøpe et av
pianoene for å slik få spilt melodien for seg selv. I låten banker gjesten
på hos en som allerede er opptatt, men som likevel åpner døra på gløtt. Ikke
fordi det er det letteste, men fordi det kanskje er det man vil innerst
inne: Å ta kontrollen for å kunne gi den til noen andre.

Et lignende forhold har også utviklet seg mellom Olava og sangene hennes.
Hun har i større grad invitert inn sine faste medmusikanter Erland Dahlen
(trommer) og Jo Berger Myhre (bass) til å delta i utviklingen av låtene –
”Ingrid Olava” er i 2010 et band.

Resultatet av samarbeidet er låter der form og innhold stadig utfordrer
hverandre på overraskende måter – ”The Guest” er en mørk plate hvor det kan
sprudle av mollakkordene. Kontrastene er store også i lydbildet, som spenner
fra sparsomt pianoakkompagnement i «Poster Child» til store,virvlende
strykerboelger, som i førstesingelen «Warrior Song».

Førstealbumet «Juliet’s Wishes» skaffet Olava tre Spellemann-nominasjoner,
som beste nykommer, for beste laat («Back to Love») og Årets kvinnelige
artist.

I tillegg har Olava fatt stor oppmerksomhet for sine coverversjoner, både på
konsert og plate. På «Juliet’s Wishes» spilte hun Bob Dylans «It’s Allright,
Ma (I’m Only Bleeding)». Den norske coverlaaten som fikk mest oppmerksomhet
i 2008 var Olavas versjon av Jokkes «Her kommer vinteren».

Opptaket, som er gjort for P3, er nå spilt av mer enn 410 000 ganger på
YouTube. Olava kommer til å fortsette å tolke andres låtmateriale, men i
denne omgang blir det bare på konserter.

«The Guest» er for det meste spilt inn live i Malabar Studio i Oslo, med
Frode Jacobsen og Alex Kloster Jenssen som produsenter. De har fanget
intensiteten og spenningene i materialet, slik det fremføres av en
låtskriver som siden debuten har rukket å bli en dreven konsertartist.

Unni Wilhelmsen – torsdag 30/6

På Stallen. Kr 200/150.

For noe som virker som en halv evighet siden (eller 13 år), spilte Unni Wilhelmsen på Smuget i Oslo. En hulderaktig, rødhåret pike satte seg ned med gitaren, og da hun slo an den første akkorden og åpnet munnen var salen solgt. Den eneste lyden fra publikum (bortsett fra feberaktig applaus etter hver låt) var lyden av haker som traff bordplatene.

Unnis evne til å trollbinde og begeistre på konsert er fremdeles tilstede i fullt monn i 2010 og hennes nye album ”7” viser med all mulig tydelighet at låtskriveren Unni også er i sitt livs form. De fleste artister opplever ”tørkeperioder” i løpet av sin karriere, men Unni må åpenbart ha falt i gryten som liten,  for ”7” er en plate breddfull av melodiske og til tider melankolske perler.

Unni har denne gang fått hedersmennene Erik Honoré og Jan Bang til å produsere for seg. Lydbildet er både åpent, kompleks og innsmigrende. Det er altså lett å forelske seg i denne platen – og romansen utvikler seg for hver gjennomlytting. Lytting er altså et nøkkelord når det gjelder ”7”. Det er tøft å gi ut en plate i disse dager og håpe at vi vil sette oss ned og lytte. Det bør vi. Fordi vi fortjener å bli utfordret og ikke minst begeistret.

De av dere som nå sitter og hører på platen og ser på forsiden av coveret, legger sikkert sammen to og to. Det må dere gjerne gjøre. ”7” er Unni Wilhelmsens syvende plate. Lucky seven. Ni egne komposisjoner. Åtte på engelsk. Én på norsk. Og én coverversjon. Tja, cover? Kanskje like mye en hyllest? En takk? Kjært barn har mange navn, men vi lover at når dere hører Unnis versjon av Joni Mitchells ”Both Sides Now” så er det vanskelig å ikke bli rørt.

Første single er ”Delirium Park” som allerede er playlistet på P1.

Anne Grete Preus (solo) – fredag 1/7

På Stallen. kr 350/300.

Sangdikteren, musikeren og sangeren Anne Grete Preus har vært godt synlig og tilstede i norsk musikkliv siden hun debuterte på slutten av 70-tallet. Hun er dessuten blant de mest suksessrike norske artistene gjennom de senere årene – både kunstnerisk og kommersielt -, og har solgt mer enn 400 000 eksemplarer av sine utgivelser bare i Norge.

Anne Grete Preus har en helt spesiell plass i dagens populærmusikalske landskap og sangene hennes har for lengst funnet veien til skolesangbøkene. Hun har bygget sin karriere langsomt og solid og alltid gått sin egen vei. Kanskje det er grunnen til at hun gjennom 30 år fortsatt lager musikk som berører og er relevant for samtiden. Anne Grete Preus mener hun fortsatt har sitt beste album foran seg, men at hun er kommet et godt stykke nærmere når hun nå er ”Nesten alene”.

Hot club de Norvège – lørdag 2/7

HOT CLUB DE NORVEGE er et av Norges hotteste liveband, og er berømte for sin smittende spilleglede og virtuose strengemusikk. De er kjent for de fleste fra radio og TV, og har vært kontinuerlig på veien siden 70-tallet. De regnes internasjonalt blant de fremste i sin stilart. Med utgangspunkt i musikken til den legendariske sigøynergitaristen Django Reinhardt har de i dag kommet frem til sitt eget uttrykk, og et unikt sound. De turnerer over hele kloden, og har samarbeidet med alle de store innen genren, fra Stéphane Grappelli til Jimmy Rosenberg, foruten artister som Vertavokvartetten, Nigel Kennedy, Andreas Öberg og Ulf Wakenius.

HOT CLUB DE NORVEGE har gitt ut over 25 kritikerroste plater, og feirer nå Djangos 100-års jubileum med turné, dokumentarfilm (NRK TV, om deres samarbeid med sigøynergitaristen Jimmy Rosenberg, Jon & Jimmy), ny plate, og  Rikskonsertenes storsatsning Django i 100! Samtidig lanseres platen The Best Of Hot Club de Norvège – 30th Anniversary.

HOT CLUB DE NORVEGE ble etablert i 1979, og allerede året etter startet de Djangofestivalen i Norge (1980), senere Hot Club Records (1982). De var pådrivere da Djangomusikken fikk sin internasjonale oppblomstring på 90-tallet, og regnes nå internasjonalt blant Djangomusikkens originale pionerer.

HOT CLUB DE NORVEGE De har fått flere nominasjoner til Spellemannprisen – en pris som allerede i 1982 ble tildelt samarbeidet med Lillebjørn Nilsen; klassikeren Tanta til Beate (”Landeplage” på NRK TV). Jon Larsen, har fått prisen Årets Verk for ny musikk, Buddyprisen (årets jazzmusiker, 2007), Oslo Bys Kunstnerpris (2008), og Thorbjørn Egners Kardemommepris (2009). Dokumentarfilmen “Jon & Jimmy” ble tildelt den nederlandske Edison Award (2010).

HOT CLUB DE NORVEGE live er en helt egen stemning, og repertoaret spenner fra utadvendt swing, via inderlige ballader og en og annen sang. Stilistisk faller de mellom alle stoler, og det er kanskje noe av hemmeligheten bak Hot Clubs suksess?

HOT CLUB DE NORVEGE består av Jon Larsen (gitar), Finn Hauge (munnspill og fiolin), Per Frydenlund (gitar), og Svein Aarbostad (bass).

Følg oss på facebook: www.facebook.com/hotclubdenorvege

På stallen, kr 200/150.

Unikt triomøte.

3. juli møtes tre markante låtsmeder i Horten for å dele scene på Stallen. Felles for dem er at de alle tilvirker sanger med norske tekster. Denne kvelden får vi dem både hver for seg og sammen.

TRYGVE SKAUG er låtskriver og stemmen bak StMorritz. Bandet debuterte på norsk med suksessalbumet ”Tusenvis av ting” i 2010. Låten «Prøve meg igjen» ble raskt bandets første radiogjenganger og landeplagen «Allting blei stilt» ble den meste spilte sangen på NRK P1 i 2010. StMorritz satte også verdensrekord i turnévirksomhet, med 40 konserter på 40 timer forrige sommer.

Skaug er til høsten igjen plateaktuell med nytt album. Han har med sin jordnære musikk allerede skaffet seg et publikum rundt om i hele Norge. Skaug legger ikke skjul på at mye av inspirasjonen i tekstene stammer fra det han liker å kalle bygde-Norge. Historier og hendelser plukket opp på hjemstedet. – ”Jeg prøver vel å formidle historier om folk jeg har møtt eller ting jeg har opplevd selv. Jeg har stor kjærlighet til hjembygda mi, Trøgstad i indre Østfold, og jeg tror tekstene bærer preg av det – uten at alt skal være for rosenrødt” sier han.

TROND TRUDVANG radiodebuterte i oktober 2009 med den fengende singelen Lisa, Lisa (Ekspeditrisa)”. Låten ble listet i NRK-P1 i hele 15 uker. Dette representerte den best mulige start for hans debutalbum som ble sluppet på starten av 2010. Påfølgende sommer ble også låten ”Houston vi har et problem” fra debutalbumet listet i NRK P1. Den holdt stand i 13 uker.

I likhet med Skaug har også Trudvang et nytt album i produksjon i disse dager. Som en god start foran oppfølgeralbumet ble låten ”Gråværstur” listet i NRK P1 fra 2. mai 2011. Man antar at den vil akkompagnere forsommeren for mange. Trond søker et åpent og fengende musikalsk bilde som også gir godt rom for tekst – på dialekt fra fødebyen Harstad i Sør-Troms

LARS BREMNES er ringreven i denne forsamlingen. Lars kommer fra Svolvær i Lofoten og står på skuldrene til en rik musikk- og fortellertradisjon i Nord-Norge. Humor, alvor og melankoli avløser hverandre i tekstene hans, og melodiene er sterke og uforutsigbare. Seks album har han gitt ut med egne sanger, det seneste «Stayer» kom i 2008. I 2006 fikk han Spellemannsprisen for albumet «Hjertekaptein», og i 2009 Prøysenprisen. Et samarbeid med sine søsken Kari og Ola har også resultert i to suksessfulle utgivelser.

Flere av hans sanger er ofte å høre på riksdekkende radio. I Vestfold blir hans sang «Tønsberg i min favn» mye spilt. Andre radioperler fra Lars er: ”Fiolinan”, ”Å kunne æ skrive”, ”Astronomi”, ”Jon har fått sæ dame”, ”Hard Verden”, ”Sirkel” og mange flere.

Generalforsamling i Horten Jazzclub

Husk generalforsamling i Horten Jazzclub neste uke: 24/3 kl 19:00 på Best Western Hotell.
Velkommen.

Bugge Wesseltoft solo – Fre 28 jan

Stallen, fre 28.jan, kr 200/150/150

Konserten med Bugge er nå utvidet med et spennende ekstra sett. Bugge har invitert Bendik Hovik Kjeldsberg fra Horten på trommer – og Jo Berger Myhre fra Sandefjord er invitert av Bendik for å spille bass i dette trio-konseptet satt sammen for anledningen. Jo spilte sist i Horten sammen med Ingrid Olava – og ga et solid inntrykk. Bendik har brukt mye av sin tid det siste året på sitt bandprosjekt ”Shimmering” med plateutgivelse og konserter. Det er duket for et spennende og improvisert sett på Stallen fredag. Det er ikke ofte yngre krefter får slippe til i samspill med en jazz-artist av internasjonalt format!

Bugge – helt alene med pianoet

Nylig lanserte Bugge Wesseltoft sin tredje soloplate ”Playing”. Det er 11år siden hans første soloplate ”Snowing on my piano” ble utgitt, en plate som sakte og stillferdig ble oppdaget av det norske musikkpublikum, som kanskje er den vakreste norske juleplaten noensinne, og definitivt en av de mest solgte. ”Playing” har så langt blitt meget varmt mottatt av et samlet pressekorps.

Foto: fotofreak.no

Bugge er en av de mest markante skikkelsene innen norsk jazz.  I årene som fulgte etter juleplaten kom der flere utgivelser fra Bugges ”New Conception of Jazz” prosjekt samt strålende og kritikerroste duoprosjekter med Sidsel Endresen. På duoinnspillingene var det ofte solostykker av Bugge, så trangen etter å være helt alene har vært der hele tiden.  Han startet også plateselskapet Jazzland i denne perioden. Gjennom Jazzland har Bugge klart å spre norsk jazz, gjennom nye og etablerte norske jazzartisters musikk over hele verden.  I 2007 kom hans neste soloprosjekt ”IM”.  Som plate og konsertkonsept ble ”IM” en av 2007’s store opplevelser. – ”En solosensasjon”, slo Dagbladet fast etter Bugge’s konsert i Oslo konserthus høsten 2007. Nå er han her igjen med sin nye soloplate med den treffende tittelen ”Playing”.

Hva er så drivkraften bak Bugges fokus på soloplater og konserter?

Selv sier han at da han for et par år siden endelig fikk råd til å kjøpe seg ett skikkelig flygel, formelig klødde det i kroppen etter å få lov til å sette seg godt til rette foran det nyinnkjøpte Steinwayet, og bruke all tid på instrumentet og dets iboende muligheter.

Resultatet av denne utforskertrangen har så langt blitt til  flotte plater og spennende liveprosjekter. På soloplatene balanserer han elegant mellom helt akustisk flygel og bruken av elektroniske klanger og pulser. Sceneversjonen har en ekstra dimensjon, nemlig et visuelt bidrag.

Som Dagbladet skrev i sin konsertanmeldelse ” Konserten ble også en serie storartete scenebilder og en flott visuell opplevelse der vi satt som inne i en lydinstallasjon eller lydskulptur i partiene da musikken lød fra flere kanter av salen”. Samtidig som Bugge Wesseltoft på mange måter har en ”less is more” filosofi kan han til tider høres ut som ett fullt band for så å gå tilbake til den akustiske grunntone rundt flygelet.

Så gled dere til å høre en fantastisk pianist som behersker kombinasjonen med det enkle akustiske lydbilde samt det avanserte elektroniske, i en og samme konsert!

Christian Wallumrød sekstett – Fre 11 feb

Stallen, 11.feb, kr 200/150

The luminescent sound of the group is practically enough to dazzle the ears for hours.
Ordene er hentet fra jazzbibelen Down Beats omtale av Christian Wallumrød Ensembles siste utgivelse Fabula Suite Lugano på ECM, som også ble nominert til Nordisk Råds Musikkpris 2010.  Det har ellers ikke skortet på positiv omtale av Wallumrød og hans totalt fem kritikerroste album siden debuten i 1996.

Til konserten på Stallen kommer han med en sekstett og vi kan se frem til en helt særpreget kveld med stryk, blås og perkusjon i tillegg til Wallumrød selv bak pianoet.

Sagt med andre ord, en kveld med jazz i internasjonal toppklasse.

Christian Wallumrød – piano, harmonium, toy piano
Eivind Lønning – trumpet
Gjermund Larsen – violin, hardanger fiddle, viola
Tanja Orning – cello
Giovanna Pessi – baroque harp
Per Oddvar Johansen – drums, percussion, glockenspiel

Nylig utgitt album:

Christian Wallumrød Ensemble
Fabula Suite Lugano

http://www.christianwallumrod.com/disco.html

Interactivo – Lør 19 feb

Fiesta Cubana med Interactivo – en interaktiv turné!

Bakkenteigen kulturhus.

I november 2010 besøkte det cubanske bandkollektivet Interactivo Norge under Oslo World Music Festival. De holdt familiekonsert i samarbeid med barn og unge fra Sagene bydel, workshops og konserter i Levanger og i Trondheim under Transformfestivalen. I
Nå kommer Interactivo tilbake for å gjøre norgesturné med Rikskonsertene i februar 2011!
10 norske byer og tettsteder vil få oppleve et par dager med cubanske herligheter. Det blir cubansk fiesta på Sortland, i Longyearbyen, Finnsnes, Narvik, Nøtterøy, Sandvika, Horten, Vågå, Oppdal og Ørland!

FIESTA CUBANA MED INTERACTIVO

Vi håper trompetene vil swinge og maracasene shake sånn som de gjør på Cuba – taket skal løfte seg under årets mest viltvoksende konsert!

Store og små skal delta med sang, spill, dans og dekorasjoner, og lokale korps skal spille salsa så det virkelig svinger sammen med et av Cubas hotteste band.
Interactivo er et band som består av en helstøpt cubansk blåserrekke, førsteklasses perkusjonister og sangere. De 11 musikerne strutter av energi på scenen og sjarmerer publikum i senk
Bandet mikser cubansk takt og tone med funk, latin jazz og hiphop. Hele salen skal få være med på sang og karibiske rytmer og både store og små kan danse så mye de bare orker.
Interactivo kommer til å få temperaturen i vinterkalde byer og bygder til å stige og folk til å svinge seg slik bare cubanere kan!

Om Interactivo
Som Songlines formulerte det: Cubansk musikk blir ikke mer cutting edge enn dette.

Talentfulle, innovative og høyst kvalifiserte er Interactivo i ferd med å få rykte på seg for å være lyden av det nye Cuba. Bandet er en funky fusion av noen av Cubas hotteste unge musikere – rappere, DJs, låtskrivere, soneros og jazzistas med godt etablerte solokarrierer. I front står bandleder Roberto Carassés, den sjarmerende timba/son-sangeren Francis del Río, bassisten og singer-songwriteren Yusa , visesangeren William Vivanco, og Havana’s rapdronning Telmary Diaz som du kanskje har sett og hørt spille med Ojos de Brujo. I tillegg til disse fem kan du telle en helstøpt cubansk blåserrekke og førsteklasses perkusjonister.

Interactivo er fast bestemt på å flytte de musikalske grensene på Cuba. De mikser cubansk takt og tone med alt fra funk, jazz og soul, til rock og hip hop. Regelbrytere og risikosøkere er de alle sammen, med stor musikalsk innsikt, sterke stemmer og masse karisma. Dette er Havana clubbing på sitt aller beste!

“Interactivo are a super charged latin jazz big band full of life affirming exuberance”
M Hudson, Daily Telegraph

“Cuban music doesn’t come much more cutting edge than this or more exciting”
Jan Fairley, Songlines

Ine Hoem spiller Nancy Wilson – Fre 11 mars

På Stallen, 11. mars, kr 150/100.

Ine Hoem spiller Nancy Wilson

1962 kom albumet som skulle forandre Nancy Wilsons karriere. Hun var bare 25 år da hun sammen med saksofonlegenden Cannonball Adderley utgav det selvtitulerte albumet med standardlåter litt utenom det vanlige.

Med vakre blåsearrangement med broren Nat Adderley i spissen lagde de en jazzplate som vil huskes i lang tid. Låter som ‘the Old Country’ og ‘Never will I marry’ står som noe av det vakreste i Nancy Wilsons karriere.

Ine Hoem har markert seg som en av Norges mest fremadstormende vokalister med stor suksess i prosjektene PELbO og Ine&Peder. Hun har de siste årene spilt på mange store scener både i Norge og Europa.

Med dette prosjektet har hun med seg noen av de mest lovende jazzmusikerne her til lands; et solid swingkomp og to stilsikre blåsere. Konserten vil bestå av låter Nancy Wilson har sunget iløpet av sin lange karriere med fokus på innspillingen fra 1962. Musikken gjenspeiles slik den ble spilt i 1962 med fokus på god swing og tradisjon, samtidig som musikerne tolker låtene på sin måte gjennom solistiske prestasjoner.

Line-up:
INE HOEM – vokal
KJETIL JERVE – piano
TRYGVE FISKE – contrabass
TOLLEF ØSTVANG – trommer
HANNA PAULSBERG – saksofon
MORTEN KOPPANG STANG – trompet