Så er det klart endelig klart for plateslipp for Shimmering, dagen er fredag 17. september og stedet er Stallen.
Shimmering er den 19-årige trommeslageren og komponisten Bendik Hovik Kjeldsbergs prosjekt. Med seg som gjester her har gjester som Mathias Eick , Hanne Hukkelberg, Steven Ray Wilson (Superfamily) og Hans Jørgen Undelstvedt (Heroes & Zeros).

Shimmerings musikk beskrives som variert, melodiøs, til tider utfordrende og fargerik, formidlet gjennom et originalt, friskt og kreativt sound, og den inneholder elementer fra rock og jazz samt mer eksperimentelle lydbilder som skaper en behagelig og variert stemning. 
Tidligere har de gitt ut en EP´en ”The knocked out” og skal vi tro kritikerne var den et varsel om noe stort:
”Glimt av storhet (…) Med trommeslager Kjeldsberg som kreativ og musikalsk drivkraft, veksler det fyldige og tette bandet mellom jazzstemninger og rockeenergi. Noen steder flyter musikken av gårde under lys, kvinnelig jazzvokal og andre steder rockes den opp med gitarriff.”
– Rannveig Falkenberg-Arell (Dagsavisen)

“ … «The Knocked Out EP» gir forsmaken på noe klokt og solid. Det er vanskelig å tro at lydene som strømmer ut fra PCen er resultatet av en nittenårings aktive musikkhjerne (…) Musikken er pretensiøs og har mange lag og interessante vendinger. Mye av musikkens hemmelige kvalitet lig ger i de mange lagene av harmonier og i produksjonen – som er utsøkt.”
– Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad (Terninkast 5)

Les mer: http://www.myspace.com/shimmeringbendik

Mathias Eick har spilt i Horten utallige ganger, men vinteren 2008 kom han for første gang med sitt eget band. For et smekkfullt Stallen gjorde han en fantastisk konsert, det var derfor bare et tidsspørsmål før han kom tilbake. Fredag 24. september er ventetiden over.

Etter å ha vært en av Norges mest lovende unge talenter i over et tiår, bev­eger Mathias Eick seg sakte men sikkert mot å bli en av Nordens beste musikere uavhengig av aldersgruppe og sjanger. På tross av at han fortsatt bare er 30 år har han en imponerende rekke prestasjoner bak seg. I 2007 ble han tildelt prisen ”International Jazz Talent”, verdens mest prestisjefylte pris for en jazzmusiker under 30 år. Deretter vant han Norges største musikkstipend, Statoil-stipen­det, i 2009, i tillegg til at han nå er aktuell med sitt andre soloalbum på verdens mest innflytelsesrike plateselskap for jazz, ECM.

Han deltar også på en mengde andre utgivelser der han spiller trompet, kontrabass, vibrafon, piano, gitar, eller som han selv sier det, “det som er nødv­endig.” Noen av hans samarbeidspartnere, blant en rekke andre Chick Corea, Pat Metheny og Manu Katché. Eick er også medlem av Jaga Jazz­ist, og har bidratt på mer enn femti innspillinger i nær sagt alle sjangre. Eicks band er for tiden en kvintett bestående av piano, bass, to trom­meslagere og Eick selv, og består hovedsakelig av Andreas Ulvo (piano), Torstein Lofthus og Gard Nilssen (trommer), og Audun Erlien (bass). Imidlertid varierer musikerne etter tilgjengelighet, siden alle er svært aktive og hører hjemme i det absolutte toppsjiktet av det norske musikkmiljøet. Musikken er komponert av Eick selv, og er en videreføring av den distinkte skandinaviske jazztradisjonen, men med islett av den amerikanske melankolske og lyriske trompetmesteren Kenny Wheeler.

www.mathiaseick.no

Dette er egentlig en dobbeltkonsert da det først er plateslipp for Kristian Skaarbreviks ny cd. Med sin gitar utforsker han møtet mellom ulike sider av rock, klassisk musikk, improvisasjon og elektronikk. Han leder også selskapet AIMSoundCity, som produserer, distribuerer og skriver musikk, både i form av innspillinger,  plateutgivelser, musikalsk veiledning, komponering og utforskning i musikkfeltet. Skaarbrevik vokste opp i en musikalsk verden fylt med Kiss-kassetter og punk-vinylplater. Hans første bevisste møte med klassisk musikk var da han fikk en kassett med musikken til ”2001 - A Space Odyssey”.
Deretter inntar S.A.H.Q  Stallen. Bandet ble etablert i januar 2008 av musiker, komponist og dirigent Stian Omenås (30). Bandet spiller lyriske komposisjoner av Omenås i sjangeren neddempet låtbasert kammerjazz. I motsetning til mange av dagens unge norske jazzband, velger S.A.H.Q å legge den enkle og tydelige melodi til bunn for musiseringen. Samtidig har låtene store åpninger for videre improvisasjon og klanglige utforskninger. Felles for låtene er tydelige ideer, form og oppbygning. Resultatet av dette gir musikerne et stort overskudd på samspill, dynamikk og kontrastfulle detaljer. Minimalisme og ”Less is More”-prinsippet kan igjen nevnes som et av Omenås viktigste utgangspunkter for et tilnærmet optimalt musikalsk resultat. Bandleder Stian Omenås har gjestet Horten Jazz Club flere ganger, blant annet to ganger i fjor. Først med Earth Died Screaming som bare spiller Tom Waits, deretter på julejazzen med sitt Miles Davis-prosjekt.

- en flerkunstnerisk og engasjerende forestilling for hele familien, med improvisasjon som fellesnevner.

Her kan og skal barna, publikum for øvrig og kunstnerne påvirke det som skal skje der og da – både når det gjelder lyd, bilde og historier. Det er duket for en interaktiv stund i improvisasjonens tegn! Forestillingen vil være innom pantomime, teatersport, sanger fra Eldbjørgs barnerepertoar, melodier som barna ønsker seg der og da og er med på, historier som barna er med og bestemmer hvor skal gå m.m. Dette blir garantert kjekt for de små:blå så vel som de gamle grå!

Hovedmålgruppe: Barn 3 - 12 år + voksne.

Besetning: Eldbjørg Raknes – stemme/live sampling/diverse, Eirik Hegdal – saksofon/diverse, Pekka Stokke – videokunst, Frode Eggen – skuespiller/ historieforteller, Marianne Thallaug Wedset – lysdesign, Tor Breivik – lyddesign samt en gjest.

www.eldbjorgraknes.com

I 1999 fikk Beate S. Lech forespørsel fra Bugge Wesseltoft om å lage en plate på Jazzland rec. Hun fikk helt frie tøyler til å lage akkurat den platen hun ville, med sitt eget uttrykk. Beate fant ut at den beste måten å lage en helt egen plate på, var å lage den selv; komponering, tekstskriving, arrangering, programmering, innspilling og produsering. Det ble etter hvert naturlig å samarbeide med Hortensgutt, samboer, bassist og ikke minst Hortensgutt  Marius Reksjø i arbeidet med denne platen. Arbeidsfordelingen ble stort sett at Marius tok seg av groove-elementene og Beate tok seg av melodiene, harmoniene og tekstene, med noen unntak begge veier.
Beady Belles femte album "At Welding Bridge", kom ut i september 2010 og de kaller denne platen v en synthese - eller en sammensveising (welding) - mellom de tre første albumene - på den ene siden - og det fjerde albumet - på den andre. De første albumene hadde bl.a. elektroniske og symfoniske elementer som var fraværende på det fjerde albumet. De første albumene var ut i fingerspissene produsert i etterkant av studio-innspillingene. Hver en tone, hver en minste lyd og hver en pause var nøye gjennomtenkt. Det fjerde albumet var mer et "skyte fra hofta"-album der nesten alt av innspillingsgrums var urørt. Dessuten kom et nytt country element inn på dette albumet. Det femte albumet har tatt med seg alt fra begge sider av synthesen.

Beady Belle er kvinnelig vokal på sitt beste. Dette blir en flott kveld med en flott artist medmusikk som får en til å senke skuldrene og ta en pause fra hverdagens trivialiteter.
Beate S. Lech og musikerne hennes legger lista høyt og lover en kveld av de sjeldne. Det er en personlighet og originalitet over både tekster og musikk som gjør den både lett tilgjengelig og utfordrende på en gang. Bandet lager en herlig miks av kontrollert lek med elektroniske duppeditter, har et basspill like solid som grunnfjellet, vakkert og tidløst pianospill, samt konfirmerte og frigjorte gitarer. Dette må bli gøy.

http://www.beadybelle.com/2010_norsk.php

Foto: Tom Sandberg

Carsten Dahls første besøk i Horten var kjærlighet ved første blikk. Han forelsket seg i et piano. Han forklarte det slik: Pianoer er som biler, noen kan fungere perfekt uten at man er helt fornøyd, mens andre kan være som en gammel Volvo, de har sjel. Stallens piano har i iflg Carsten Dahl, sjel. Og attesten kommer fra den eneste jazzpianisten som har fått spille inn plate på verdens mest prestisjetunge plateselskap, Deutsche Grammophon.

Det er ganske håpløst å gi en kort beskrivelse av Carsten Dahls spill. Han henter sine impulser fra såvel bebop-pianisten Bud Powell som fra Bachog er alltid like fascinerende å lytte til. Han har samarbeidet mye med den norske bassisten Arild Andersen, sist på Kongsberg Jazzfestival i 2009; og den konserten er for alltid plassert som en av de beste konsertene i festivalens lange historie! Carsten Dahl har blitt overøst med priser. Da han i 2006 fikk den prestisjetunge Django d’or-prisen, uttalte juryen bl.a.:” Enten han spiller solo eller trio, akkompagnerer Cæcilie Norby eller opptrer i en helt femte sammenheng, overrasker han lytterne gang på gang med sin dansende musikalitet”.

Carsten Dahl har trukket nærmest fulle hus på Stallen de gangene han har vært her, det bør det også bli denne gangen.

http://www.carstendahl.dk/

Atle Hammer (født i 1932), er regnet som en av våre virkelig betydelige jazzmusikere. Gjennom en mannsalder har han vært med på å prege norsk jazz,.
Helt siden Atle  som ung trompeter på 50-tallet dro til USA og frem til idag har han spilt med en rekke av de mest betydningsfulle norske jazzmusikere, samt en mengde utenlandske. 
Han ledet på 50-tallet sin egen sekstett som utga Seven eleven (1954) og innbefattet bl.a. Erik Amundsen bass. Videre spilte han i The Modern Quartet, i Kjell Karlsen's orkester, Mikkel Flagstad's kvintett, Egil Kapstad's «Syner», i NRK Radiostorbandet, i gruppen Ool-Ya-Koo med Erling Wicklund. Han har også samarbeidet med jazzstorheter som Laila Dalseth, Pepper Adams, George Russell, Bjarne Nerem og James Moody.
I perioden 1980-85 han ledet egen kvintett med bl.a. Terje Venaas bass, Eivin Sannes piano og Tom Olstad trommer; denne ble etterfulgt av kvintett med Harald Bergersen saksofon, Erling Aksdal piano (1985-89). Utover 80-tallet og 90-tallet spilte han i band med Thorgeir Stubø, i Per Husby kvintett, Magni Wentzel kvintett, i storband ledet av Harald Gundhus/Ole Jacob Hansen, med Erling Wicklund's «Storeslem» m.fl.

Med Harald Bergersen utkom Joy spring (Gemini Records, 1988). Hans egen Atle Hammer Sextett innbefattet Egil «Bop» Johansen trommer, Egil Kapstad piano, Jon Gordon, Red Holloway og Terje Venaas bass; de ga ut Arizona blue (Gemini Records, 1992).

Atle Hammer Kvintett består av:
Atle Hammer - trompet, flygelhorn
Rune Nicolaysen - tenorsaksofon
Freddy Hoel Nilsen - piano
Carl Morten Iversen - bass
Lars Erik Norum - trommer